Transport av kubb og tjærebrenning i Gransherad

Lørdag ettermiddag 24.august 2019 inviterte Gransherad historielag Hallvard Oskasin inn til stulen Kåsin i Kålidalen for å fortelle om da hantidlig på 1950–tallet kjørte furutømmer ned Gvamsliene (vestsida av Kåla) fra Ljostjønnmyrdalen og ned til Kålidalsvegen.

Tømmeret blei deretter frakta videre til Tjærebrenneriet på Thomoen, det som nå blir kalt Høvleriet.

Halvard var med og kjørte her vinteren 1950-51.

Tjærebrenneri

På Thomoen Gransherad ble det under krigen startet et tjærebrenneri. Om brenneriet var planlagt før krigen eller begynt på før krigen er noe usikkert. Tjærebrenneriet blei bygd som et kull- og tjære-brenneri . Det blei rydda ei leietomt på Thomoen. For formålet Produksjonen måtte ha vært stor fordi det blei lagt et sidespor fra Tinnosbanen bort til brenneriet.

Brenneriet blei nedlagt 1946-1947, men satt i drift igjen i 1950- 1951.

En som het Sørli startet opp. Han hadde lang erfaring med kull og tjærebrenning .

Han beit seg merke i at det var satt opp koster i Ljostjønnmyrdalen ,en parallelldal til Kålidalen. Her var det mye gammel furuskog som var rik på tjære. Sørlie var avhengig av hjelp for å få fraktet kostene fra Ljostjønnmyrdalen og ned til brenneriet.

Polakker som holdt til i en leir nede på Tinnoset under krigen, hadde laga og satt opp kostene i Ljostjønmyrdalen. Under arbeidet med kostene bodde arbeidsfolka på Grastjønn ,som tilhørte Gransherad kommune,.

Hva er en Kost?

En kost er det samme som en vedfavn . Stokkene er 2 m lange, og kosten er 90 cm høy . Hver stokk blei kløvd i to.

Transport av Tømmeret til Bygda.

1. Etappe Samling av kostene

For å gjøre transporten av tømmeret til bygda lettere, blei kostene samla og lagt i store »la» på myrene i øverst del av Ljostjønnmyrdalen om høsten

En tjenestegutt fra Nord Hafstein tok på seg denne jobben. Det var verdifull seinvoksen skog av god kvalitet.

2. Etappe Ljostjønnmyrdalen til Kålidalsvegen

Far til Hallvard førte regnskap for Sørli og fikk i oppdrag å skaffe folk som få fram tømmeret på vinterstid. Halvard budde vegg i vegg med Olav Sveinsson på Venås

Olav Sveinsson fikk et tilbud om å kjøre fram tømmeret til Kålidalsvegen. Det var lyst ut en fastpris på en «To-vendurs-veg « . En rakk ikke å transportere ut mer tømmer på en dag.

Halvard Oskasin var stolt over å bli spurt om få være med på denne transporten.

Han var kjent i området ,og hadde vært med på ei drift i Kålia. Her hadde han erfaring med barmarkkjøring og var vant til bratte bakker. Det var noen bratte kneiker fra Ljostjønnmyrdalen og ned forbi Kåsin.

Tømmeret blei frakta fra Ljostjønnmyrdalen ned til Kålidalsvegen med hest. Det var kvileplass på Kåsin. Olav Sveinsson hadde plasserte en kokering inne i ei høyløe på Kåsin slik at de hadde varme i kvilebua.