Gransheradmål – dialektord.

 Etter 40 år i Oslo med blandingsspråk, fekk eg da eg flytte heimatt i 201l, lyst til å samle og skrive ned ord frå det målføret eg voks opp med – så vel heime, som på skulen (Klokkargarden), og i det sosiale liv som ungdom i bygda.

 Takk være mange innspel frå gamle og nye venner, og tilgang til lignande arbeid som andre språkinteresserte har utført tidlegare, kan me på Heimesida til Historielaget presentere ei samling med ord som blir bruka mindre og mindre i daglegtale. Det vil si at dem er i ferd med å bli historie.

 Samlingen av ord er på ingen måte komplett, men rett og slett ei alfabetisk opplisting av det vi har så langt. Det er ingen systematisk presentasjon av orda med hensyn til grammatikalsk form. Derfor vil substantiva framstå, somme i eintal, andre i fleirtal, adjektiva i ulike grader og verba i forskjellige tider.

 Dem fleste av orda i samlinga er også vanelege i bygdelaga omkring, og hører til eit målføre som fagfolk kallar midlandsmål der basisorda med variasjonar dukkar opp i mange dialektar.  

 Under arbeidet med lista har det stadig vore tilsig av «nye» ord. Dette må for all del fortsette og eit neste steg kan bli å utvide med uttrykk og vendingar der orda inngår.

 Dette er tenkt å være et utkast som tiltakshavaren vil ha korrektive innspill på der det er «mislyd» i form av skrivefeil og/eller tolkningsbom. Men, mest av alt så ber eg om fleire ord og uttrykk – for det er det!

Så send ein mail til: sigmund.solvang@gmail.com, ein SMS til: 958 59 10, eller stikk bortom pensjonisten på Limoen med bidrag til å utvide lista.

 Sigmund.

 

DIALEKTORD

DIALEKTORD

SOM BETYR                   

    

A

 

Agâle

Avgarde, av sted

Aldeles

Heilt, aldeles aleine

Akslin

Akslene, skuldrene

Ansles

Annerledes

Armo(d)sbeite

Trøtt/sliten, uopplagt

Armoa

Fattigdom, elendighet

Armoskrok

"Ein fattig stakkar", eller ein som har vore uheldig

 

Armoskråke

Som over, men av hokjønn

 

Atfaring

Tilgrising, rote det til med søppel etc. Søling

 

Attende

Tilbake

Attom

Bakenfor, gjømt bak

Attpåklatt

Barn født lenger etter det/dei andre

 

Au

Også. "Dettan hugsar eg au".

 

Aure

Ørret

Ause

Øse

Avétur

Rester, etterlatenskaper/søppel

 

Avhål

Bortgjømt plass, vanskeleg/slitsom å gå til

 

B

 

Bakafe

Bakenfor

Baki

"Litt lenger bak"

Baksølt

På skuggesida/tungvint å ta seg fram

 

Bal

Strev, vanskeleg arbeid, "fillearbeid"

 

Basstugu

Tørkehus

Beite

Ei lita tid/stund, om eit bel

 

Bel

Tidsrom/tidspunkt, eks. "ved dettan belet i fjor"

 

Bemle

Drikke grådig/mye

Berkjespade

Tynn øks med rett skaft (ca. 1,5 m) til barking av tre

 

Bie

Vente

Bisken

Morgonmaten/Frokosten

 

Blautkaku

Bløtkake

Blekkje

Blinke/merke tre som skal felles

 

Blime´

Være med

Blug

Sjenert, tilbakeholden

Bløyg

Kile

Bløå

Velge og vrake

Bonding

Strikkeplagg under arbeid

 

Bortafe

Bortenfor

Bortai (Borta - i)

Bortenfor

Bortivi

Bortover/bortetter

Bott

Opphopning av mørke uværsskyer i et avgrensa område

 

Brau

Flatbrød

Brisk

Sengebenk, enkel seng/divan

 

Briskebåkå

Koke upp vatn med brisk i til rensing av kar/koppar

 

Bruk

Tømmer

Brød-/brausøll

Bitar av brød eller brau med mjølk på

 

Bråne

Smelte, tine

Bursskårra

Inngangen til buret

Buve

Dum, klosset, eller litt "ustyrleg", eller buse (i nesa)

 

Byggjet

Huset, eller et annet byggverk/bolig

 

Byl

Bør, oppakning, tung sekk e.l.

 

Byle

Ei kasse av tre til å oppbevare (mat, mjøl)

 

Byne

Begynne

Bytte

Bøtte

Bære

Bedre og/eller bare

Bøkår

Sauebukk

Bølle/Bøllar

Bolle/Bollar (Brukt både om bakverk og kjøkkenutstyr)

 

Børå

Bere

Børå seg

Holde leven, være urolig

Bøte

Reparere, helst med nål og tråd

 

Bøtå

Bit, en liten del av noe

Bågå

Boge/bue

Bågåsag

Bogesag

Båkå

Bake

Bån

Baby

Bånjøle

Barnepike

Bånntølå

Telen (isen) når til botn/bunn av vatnet

 

Bårå

Bore, eks. bårå etter vatten, bårå pilkehål

 

Båste

Børste

 D

 

Deán

Denne her

Dente

Den gang, på den tida "dente dettan hende".

 

Dettan

Dette her

Deildhug

Uhyggelege rop etter ulovleg flytting av deildemerke (overtru)

 

Dipil

Lita tjønn, helst i myrterreng med storr

 

Dravle

Ost som blir igjen i mysa ved ysting

 

Drøpå

Drepe

Drågås

Brukt om budskap/kyr som stangar og småsless

 

Dråkkvåe

Sevje/harpiks fra grantre

 

Dråpå

Dråpe

Dubbe

Tykk kvit saus bruka sammen med stekt flesk til middag

 

Dugeleg

Stor, svær "Det va´ ein dugeleg rugg (sa jenta)

 

Dugurd

Formiddagsmat

Dussemang

I dårleg humør, veldig stille/roleg, nedtrygt

 

Dynn

Dør

Dynneklinke/- stokk

Dørklinke/- stokk

Dælke

Stelle/kose/kjæle med

Døkkån

Dere

Dønn

Heilt, fullstendug, f.eks "eg e dønn ferdig"

 

Dågån

Dagene

E

 

E

Er. Presens (nåtid) av verbet å være (å vørå)

 

Einsdåpå

Einstape (vanleg bregne +/- 1 meter)

 

Eise

Til å fyre i ute. Enkel fyringsplass bygd av stein

 

Eivol/Eivor

En og annen, iblant. "Eivol gangen skjer det"

 

Eleve

Bygevær

Elle

Alle

Eller

Aldri, eks. eller meir

Eltafe

Altfor. "Dettan bli eltafe vøldsomt"

 

Ense

Berøre, Røre ved, Ta lett på

 

Epleris

Potetris

Esle

Tenke seg (planlegge) å gjøre noe/reise til

 

Esselen

Filler´n, søren, "fanden au", trasig

 

 F

 

Fantejågå

Jage vekk som om det var "fantepakk"

 

Farang

Omgangssjuke

Fe

For. "Eg gjer det berre fe moro!"

 

Fenta - fentur

Jenta - jentur

Fente

Kvinnfolk, helst i nedsettende betydning

 

Fessel

Forbinding på sår, gasbind, plaster

 

Feutta (Fe utta)

Foruten

Fing / Fingen

Finger /Fingeren

Fingji

Fått (av verbet: å få)

Fisisopp

Røyksopp, som gir fra seg grått støv ved berøring

 

Fisle

Angi/Sladre

Fitil

Enkel tøffel laga av skinn fra knehasene av kyr

 

Fivrell

Sommerfugl

Fjegg

Kjærestkar

Fjorfroms

Ei ku som fekk første kalven i fjor

 

Fjos

Fjøs

Fjuske

Fuske, juske

Fjång

fin, elegant. Brukt mest om hokjønn > eks. ei fjång jente

 

Flekkesjo

Vekselsvis snø og barmark på vårparten

 

Flor

Renne/kanal i fjøsgolvet som leda til møkkakjeller

 

Flot/Flott (lang o - lyd)

Glatt, sleipt

Flyksur

Snøfnugg

Fløkjå

Flytte

Flåkjefta

Uvøren/frekk munnbruk, flåsete, løsmunna

 

Flåt

Smelta fett

Foge

Lage pølser ved å fylle kjøtdeig i vaska tarmer

 

Fomle

Usikker, rote

Forsakt

Stille, forsiktig, sier lite, tilbakeholden

 

Fortøljå

Fortelle

Forøtå seg

Ete meir enn en har godt av. Ete seg stappmett og vel så det

 

Forøven

Sjenert, tilbakeholden, for blyg

 

Frammafe

Frammafor

Froms

Ei ku som har fått første kalven

 

Frose

Fryse

Frostig

Lett for å fryse

Fubellen

Rompeballene

Fubellføre

Holkeføre, fare for å dette på fua, rompa

 

Fuhål

Rævhål, se rasshål

Ful

Slem, lur, spydig

Fuskalet

Kløfta mellom rompeballene

 

Fyk

Førstemann. "Fritt for å vørå fyk"

 

Fyklur

Lette, tørre snøfnugg

Fyklesjo

Lett, tørr nysnø

Fyry

Før, foran, frammafor

Fyrymeddag

Formiddag

Fysen

Lengte etter/sulten på

Fystones

I starten, til å begynne med

 

Fysst

Først

Fælt

Veldig, el. Skummelt

Førr

Heller. "Nei, eg ville førr ha gjort noko anna"

 

Føsk

Råttent trevirke

Føykjer

Føyker

Føyre

Sprekk, helst brukt om sprekker i trestamme

 

Få(r)leg

Litt finare bannord. "Det e fåleg au!" (faen au)

 

Fålje/fåljer

Følge/følger. "Så du fåljer med ser eg!"

 

Fårr/Fårra

Såfure/rand i åkeren

Fårå

Reise, dra av sted

Fårå etter

Stole på, tru på, "Ho e´kje nokko fårå etter"

 

Fåtå

Ta/Gripe/Få tak i

 G

 

Gadd

En skikkelig storfisk

Gapoleg

Pussig, tullete, heilt "på styr".

 

Gat

Sa/nevnte, "han gat ikkje noko om det"

 

Gastoleg

Ein som oppfører seg bråkete og brautete

 

Gauk

Gjøk

Gjerug

Gjerrig

Gjetord

Rykte, "det har blitt snakka om"

 

Gjingji

Gått. "Eg har gjingji meg bort"

 

Gjæl/Jæl

Oppførsel. "Har du sett på maken til gjæl?"

 

Gjønne/Jønne

Gjerne

Gjørå

Gjøre

Gjøtå

Nevnt, antyda, "Har du hørt gjøtå at - - - - "

 

Gjøvå

Gi

Gjøvånes

Noe som er "nesten" gratis, svært rimelig, uten ekstra innsats

 

Glaset

Vinduet ("Let att glaset - det bli´ kurse her")

 

Gloeise

Glohaug der veden er oppbrent

 

Glytt

Gløtt, liten åpning

Glømsjen

Glømsk, lett for å gløyme ----

 

Gløyp

Sup, liten tår/skvett

Gløyre

Sjå skeivt å stygt på

Glåme

Glane, stirre på

Glåtå

Ikkje sleppe av syne. "Må´kje glåtå´n ett sekund"

 

Gnål

Mas

Gofjått

Ein som lar seg "herse" med. Dumsnill/Underdanig

 

Going

Klem, ein "god klem". Særleg bruka ved ein god klem av ungar.

 

Gorrlaus

"Gorrlaus bas". En måte å stemme fela på.

 

Granshørå

Gransherad

Griseleg

Ufyseleg, kråseleg

Gromsut

Uklart/ureint f.eks vatn

Grysjeleg

Veldig

Grøsjå

Luke vekk gras/ugras rundt planter

 

Grån

Gran (tre)

Gråvå

Grave

Gulknapp/Gullknapp

Kvae fra granstamma som kan tygges

 

Gvass

Skarp

Gvevs

Veps

Gvile

Hvile (Kvile)

Gvitt

Kvitt/Hvitt (farga)

Gvælv

Fordypning i terrenget/lanskapet

 

Gvælve

Velte

Gøgn

Bestikk, kjøkkenutstyr, diverse handredskap

 

Gøstå

Gaustafjell, Gaustatoppen

 

Gå´at

Legge merke til

Gådde

La merke til

Gåmmål

Gammel

Gåmmålost

Fjellost, godt gjæra kvitost

 

Gån

Strikkegarn, fiskegarn

Gånnyste

Garnnøste

Gårrhål

En spesielt ubehageleg/vanskelig tilgjengelig plass

 

Gårrkjim

Ørkyte

Gårrlaus

"Hinsides". Helt ufatteleg, uten bakkekontakt

 

Gårsklut

Golvsklut, egentleg et muntlig sammendrag av ordet.

 

 H

 

Hangle

Greie seg så vidt."Han hangla gjennom"

 

Hefte

Forsinke. "Ho blei hefta fordi - - - -"

 

Hell´

Heller. "Nei, eg ville hell ha gjort noko anna"

 

Helle

Holde.

Herk/herkje

Tull, tøys, sludder/Skøye, tulle med

 

Herme

Historie, fortelling; ofte med litt artig vinkling

 

Hersens

"Fordømte"

Heskleg

Veldig, grusomt, fælt

Hespetre

Til å surre/veive opp garn på, el. "vrang kjerring"

 

Hespil

Garnbunt

Hinn

(Den) andre

Hitafe

Hitenfor

Hitai (Hita-i)

Hitenfor

Hivil

Hank på krus/kopp

Hjuring

Gjetar. Passe på "kretura" når dem går på utebeite/på sætra

 

Hjålpe

Hjelpe

Ho

Graset som veks etter hovedslåtten

 

Hoen

Bannord - som "Hoen au"! eller "Hoen tute"

 

Hoko

Haken, Kjaken

Hol

Grådig

Homlepong

Surrehue

Homsedeise

Kjerring/kvinnfolk, også brukt om tilhør. kjønnsorg.

 

Hue

Hodet, skallen

Huge

Rope, hoije

Hugær´n/Hugalen

Tullut, omtåka

Hurven

Alle sammen > heile hurven

 

Hutaheita

"over alle haugar"

Hykje

Sette seg/huke seg (forsiktig) nedpå en stol e.l.

 

Hyven, "ta hyven"

Flykte, komme seg vekk

Hæ!

Hva, Kva, "Håtte sa du"?

Hæl / Hæl´n

Hel / Helen

Hælskota

"Hælvete!", "Så inni hampen"

 

Hælvgåtå

Nedbør som blanding av sludd og regn/sørpevær

 

Hærsen

Halsen, eller som adjektiv; "hærsens greie" = fillegreie

 

Hærsens ve

Fillevær, "grisevær"

Høggje

Hogg - f.eks. ved, tømmer

 

Høggorm

Hoggorm

Hølt

Holt, tett samling av tre

Hønngåmmål

Veldig gammel

Hørjubeite

"Overaktiv periode"

Hørjuleg

Masete, greier ikkje være i ro,

 

Hørjuleven

Voldsomt leven/bråk/støy

 

Hørjuvé

Hardvær/uvær med vind og ofte nedbør

 

Hørkjå

Holde leven, surre/tulle med folk

 

Høsjå

Hesje gras, sette opp høsjå

 

Høsjåstaur

Stolper/stenger til å feste tråden på

 

Håffe

Hvorfor, Kvifor

Håkken

Hvem, Kven

Håleg

Ulileg, ironisk, ful

Håmmår

Hammer

Hånk

Hank på kopp, mugge, spann etc.

 

Håpå

Rygge

Hårre

Hvor, Hvorhen, Kor, Kvar

Hås

Hes

Hått

Tett samling av tre, holt

Håtte

Hva, Kva

Håttefe

Hvorfor, Kvifor

I

 

Ijår

Igår

I senda

Om gangen, Eks. Berre ein om gangen

 

Ies (gies)

Gidde, "ies/gies ikkje dettan" = gidder ikkje dette

 

Ikønn

Ekorn

Inaen

Hverandre

Innafe

Innenfor, eller i betydningen "på rett side".

 

Ire

Angre. "Dettan irar eg på"

 

Isvekkje

Smal øks med rett skaft til hogge hol i is (til pilking)

 

 J

 

Jamses/jamsis

Ved sida hverandre

Jemngåmmål

Jevngammel, like gåmmål

 

Jesko

Geiterams

Jigle

Stable ustødig

Jurul

Tosk, Ein som oppfører seg dumt/rart/uklokt

 

Jælaust

Voldsomt

Jønn

Jern

Jønnbytte

Jern-/stålbøtte

Jønne

Gjerne

Jønnspet

Spett

Jår

Dagen i går

Jåså

Hare(pus)

 K

 

Kakk

Klump, hard bæsj/drit

Kaku

Kake, Brød

Kakuskivu

Brødskive

Karte

Kviste, hakke opp kvist

Kaun

Kogn, verkebyll

Kaupetennar

Gebiss

Kellvol´e

Kjøleg

Kjagjen

Sliten, trøtt, slapp

Kjerve

Binde sammen lauvkvistar til kreturfor

 

Kjesse

Korg

Kjinnpust

Kjinn

Kjisle

Kjile, klø

Kjone

Hus/Bu til å tørke korn i

Kjær

Dunk, holk, karfat

Kjøn

"Stram" i nakken , stolt, kry

 

Kjørregar`n

Kyrkjegarden

Kjøtkakur

Kjøttkaker

Kjøvjå

Danne seg is/fryse på i rennende vatn.

 

Kjåkån

Kjaken, kjevebeina

Kjålkje

kjelke, eks rattkjelke

Klengenemn

Tilnavn, "kjælenavn" ofte negativt lada, men ikke alltid

 

Klesråte

Utendørs tørkestatv (stang eller snor) for klesvask

 

Klomona´n

Mars. "Når hankattun sless/klorar inaen fe å få sleppe te"

 

Klopp

Stokk(ar), heller eller stein lagt til overgang i bekk/mellom vatn

 

Kløvjå

Last/kjøre med bør på hesten

 

Kløvna

Kløyvd, sprekt i to

Klåfingra

Ta på/rote borti "alt" men fingrene

 

Klågå

Klage

Klåte

"Knapp" som ble skrudd på horna til kyr

 

Knou

Deig

Knå

Elte/kna deig

Knåost

Laga av skumma, sur mjølk, satt til gjæring 3 - 5 dg. Pultost

 

Korr

Ro, roleg, stille. "Nå må du vørå korr".

 

Kovne

Falle i uvit, dovne/sovne bort

 

Kraune

Klage, sutre

Kretur

Budskap/kyr

Krilla

Meslinger

Krislar

Pirrar, "murrar/rispar" Eks. det krislar i halsen

 

Kræe

Ei "kluft" av lauvtre til å bære fisk med

 

Krøvjå

Kreve

Kråsedom

Noe ekkelt, kråseleg

Kråseleg

Ufyseleg, griseleg, motbydeleg

 

Kurse

Kjøleg

Kvek

Kvikk, Frisk, i god form

Kvenn

Kvern, eks. kjøttkvern, eller Mølle (maling av korn)

 

Kviku

Kveke (ugras)

Kvitt

Sliten, trøtt, slapp

Kværsilla

Lunge/halsskjukdom hos hestar

 

Kvøå

Kvede, synge stev etc.

Kvåe

Tyggegummi

Køggel, køglar

Kongle, kongler

Køvsesvøll

Is som bygger seg opp ved stadig tilførsel av vatn

 

Kåns, Kånses

Vår (pronomen), våres

Kåpår

Kobber

Kåvå

Lite rom, soverom, el. Kave med armene

 

 L

 

Lann/Land

Blanding av kreturpiss, vatn etc.

 

Lauve

Skjere lauvkvistar som tilleggsfor for kretura

 

Lauvhakke

Sigdforma kniv som blei bruka til skjering av lauv

 

Lauvkjerv

Lauvkvistar bunde sammen som et kornband

 

Le(et)

Enkel grind, port. Ofte i forbindelse med skigard.

 

Lemster

Stiv/støl i kroppen

Lese

Låse (med nøkkel etc.)

Lét

farge, fargetone

Leven

Bråk og støy. "Ungene heldt leven"

 

Lime

Feiekost laget av lauvkvistar

 

Lite på

Stole på

Lommert

Varm, tung, og ofte litt fuktig luft. Ofte i forkant av torevær

 

Lone, lonut

Stemning, humør

Lonka

"Pissvarmt"

Lonn/Lond

Staur 1,5 - 2 m brukt til å snu/løfte tømmer

 

Loppekrå

"Geleen" som Rumpetroll ligg i før klekking

 

Lortedytte

Smekke, tøyfille brukt ved mating for å unngå/tørke vekk søl

 

Lortut

Skitten, møkkete

Lou

Løe/rom for høy

Ludag

Lørdag

Lurvekuse

Et utyske av et kvinnfolk

Lødd

Lodd (f.eks.flaxlodd) sokk, eller et "vektlodd".

 

Løkå

Lekke

Løså

Lese

Løtå

Sette farge på, "Pennen løtår ikkje" = skriv

 

Løyte

Plass med mye bær, eks. molte/tyttbær/blåbærløyte

 

Løå

Lø ved, eller bevege/røre på seg

 

Lågsko

"Småsko", sko som kunne tas i bruk ute når våren kom

 

Lågå

Laga, gjorde, konstruerte

 

Låkå

Lake, eks. saltlake

Låkje

Lokket (på spannet/kjelen)

 

Låme

Løype

Långe

Alt nå, "Har du långe ordna det?"

 

 M

 

Makk

Mark, meitmark

Makkedyngju

Jord med mat/næringsavfall for å få makk til fiskeagn

 

Makketugge

Fylle opp fiskekroken med 2 - 3 mark

 

Marken

Skogen, utmarka

Maroder

Sjuk

Matbøtå

En matbit, et lite måltid

Maule

Spise fort, gnavle, ete det beste (f.eks.pålegget)

 

Medel

Pengar, verdiar

Megge

Utriveleg kvinnfolk

Meie

Slå, slå (meie) nedpå

Mellesin

Medisin

Metar

Bedre, "Han e´kje metar"

 

Mi(g)je

Pisse

Migmaur

Pissemaur

Minnug

Hugse godt

Minsanten

I sannhet, så visst

Misserabelt

Dårlig

Mjålk

Mjølk

Molofonkel

Trist, dårlig humør

Mon

"Litt hjelp i"

Mon spik aleine

Heilt/aldeles aleine

Mona

Måned

Mons aleine

Heilt aleine

Morr

Hakka/malt innmat til å lage kjøttkaker/pølser

 

Muldrur

Smuler, småbitar

Mulle

Mumle, Snakke lågt og utydeleg

 

Mysu

Væske som skilles fra ostemasse

 

Mæle

Måle, i volum, lengde, høgde

 

Møkra

Møkka

Mørkre

Mørket

Møykje

Mildne, tynne ut, spe

Måkå

Måke. eks. Måkå sjo

Månå

Hjelpte. "Mellesinen som eg fekk månå ikkje"

 

Måttinga

Afallshaug, usortert søppel og matrester

 

 N

 

Nare

Kaldt (vind)drag, kjøleg luft

 

Narle(g)

Pussig, rart

Narraktig

"Fin på det"

Nauig

Nødig, helst ikkje

Nauve

Ikkje ha det så bra, men "Det nauvar ikkje"

 

Neafe

Nedenfor

Nest

Sting (sying) "Me nestar det att" > Vi syr det igjen.

 

Nokken

Noen

Nolafe

Nordafor

Nupetønn

Nyper

Nykkjyl

Nøkkel

Nyste

Nørste f.eks med strikkegarn eller sytråd/snor

 

Nøkå

Gnisse/Gnikke, stå på å jobbe

 

Nøv

Å ta forsiktig på noe (f.eks oppspent musefelle)

 

Nøvå

Neve

Nøvåhelse

Håndhelse

Nåmen (eller nomen)

Vissen, Føler (fysisk) lite

Nåsle

Nesle

Nåsån

Nesa

Nåsåtøyr

Litt småforkjøla med rennende nese

 

Nåtta

Natta

Nåvår

Lite håndbor uten vinde å skru det fast i

 

 O

 

Omfårås

"Passere" hverandre, men uten å sjå/merke det

 

Om inaen

Om hverandre, "Hulter i bulter", Tilfeldig blanding

 

Omkalfatre

Forandre mye, omarbeide

 

Omsonseleg

Uryddig, "litt utafor"

Omsykkjå

Omsette, oversette

Onje

Unge

Orv

Ljåskaft

Ostelaupe

Brekkmiddel i mjølk

Oto

Ut av

Ove

Glissent (ikke tett), romsleg

 

Ovele

Ta ei pause, hvil, rast

Oven

Utett

 P

 

Pargas

Bagasje

Pedde

Padde, frosk

Peéng

Penger

Plondre

Plundre, vanskelig å få til

Plågå

Pleide, bruka å gjøre

Potetgravsten

Grave opp potetene om høsten

 

Primsleik

Sleike av skeia som ein rørte i primkjelen med

 

Pråm

Båt, helst robåt

Pråmståa

Båtplassen, (for robåt/liten motorbåt)

 

Putt

Boks, av metall/blikk

Pærs

"Han måtte til pærs" = han måtte gje seg

 

Pærse

Stryke klær, mulig feiluttalesse for "Presse"

 

Pøpår

Pepper

Pørse

Pølse

 R

 

Rangel/Rangle

Feste, ta seg ein tur, ein dram eller to + + + + + hører med

 

Rangle

Leiketøy for småungar, babyer

 

Rappsekk

Liten ryggsekk uten meis

Rasshål

Rompe, ræva, fuhål

Re

Overbygd inngang

Rein/reina

Bratt helling i landskapet

Reku

Spade, skuffe, skyffel

Rennedrit

Forstadiet til kvae på bartre

 

Rennemjålk

Syrna mjølk

Rete

Gjøre narr av, snakke nedsettende om, mobbe

 

Rispe/rispu(r)

Kort historie/skrøne, som oftest humoristik.

 

Rispitt

Luring/småkjeltring, "røvar", litt rampete guttunge

 

Ro/roa

Hjørne/Krok i hus etc.

Ro/roe

Setervoll

Ro

Ljå/knivsegg etter sliping, men før den ble brynt

 

Rome

Rømme, sur tykk fløte

Rovedrag

Ungar som bestandig skulle være med

 

Rupe

Rype

Rusul

Ranglefant, eller stor, kraftig kar

 

Ruve

En haug av et eller anna, eller noe som "ruver" i høgda

 

Ræmpling

Kalv, ungstut

Ræpe

Vann/jord - blanding, eks. ræpeføre el. Linn drit

 

Ræpedikju/Ræpedipil

Sølepytt, blanding av jord/leire og vatn

 

Ræpesjuk

Laus mage, linn avføring

Ræpetrost

Kallenavn på person som "grisar".

 

Ræsskap

Redskap

Røyve

Vende og snu nyslått gras for at det skulle tørke fortare

 

Røå

Rydde

Røkå

Søke/leite etter, undersøke

 

Råkå

Rake gress/høy/lauv

Råkå på

"Meir enn fullt". F.eks et overfullt bærspann

 

Rålikji

Svært fuktig hud på helst på føtter som delvis flasser/løsner

 

Råm

Hes/Hås

Råmuss

Gavemild person, råflott gjerne uten grunnlag for det

 

Råpå

Rape

Råslag

Slakteavfall

Råså

Rase ned

Råte

Liten trestokk (men større enn stav)

 

Råtur

Kvista, tynne trestammer

 

Råtå

Råtten

Råvole

Fuktig

 S

 

Sagt

En svært fåmælt person.

 

Sanse

Hugse, minnes

Sass

Sats, Vatn, sukker, gjær >>> deretter heimebrent

 

Saume

Sy

Saumfårå

Undersøke veldig nøye

Saup

Væske som skilles ut ved kinning av smør

 

Sea

Siden (tidsadverb)

Segt

Slitsomt, tungt

Sekkje

Synke

Selle/Sellar

Snodig kar/Kamerater, ofte glade i fest og leven

 

Senja

Senga

Serup

Sirup

Sess

Sitteplass, "Du fær finne degein sess"

 

Sidfua

Buksa heng langt ned bak (konkret)

 

Sidfua

Person som er veldig lite mottakeleg for nye idear/ting

 

Sine

Strekke seg for å få tak i noe. F.eks. kaker på et fat

 

Sjabel, sjaber

Klein, småsjuk, ikkje i form

 

Sjaven

Husbonden

Sjavo

Husfrua/mora

Sjekrar

Ujevne, kantete stekte rester etter kakebakst

 

Sjella

Sjelden (ikke ofte)

Sjesse

Sjelden, brukt om god mat som ikke er daglegdags

 

Sjo

Snø

Sjobellar

Snøballer

Sjoflyksur

snøfiller

Sjoreku

Snøskuffe

Sjoskriu

Snøskred, også bruka snø som raser fra hustak

 

Sjot

Rask, hurtig

Sjygne

Sjå etter, undersøke, kontrollere

 

Sjykju

Lita hytte, løe - helst litt medtatt/falleferdig

 

Sjønnur

Stjerner

Sjåkå

Sjangle

Skamfrose

Fryse veldig, skadefrost

Skelle

Hode, skalle

Skilåme

Skiløype, skispor

Skinnfellflyksur

Ekstre store "sjoflyksur"

Skjemd

Mat av dårleg/uspiseleg kvalitet

 

Skjenegangen

Skinnegangen, jernbanen

 

Skjenur

Skinner, tunne stenger/bjelker av stål

 

Skjer

Skjære (fugger´n)

Skjivu

Bord som vippes opp og festes på veggen

 

Skjyljå

Skille

Skjælmur

Sukkererter

Skjære

Saks

Skjøljå

Skille

Skjøkå

Gå ustøtt, sjangle

Skjøpå

Tilpasse/rasjonere/være sparsommeleg

 

Skjøtte

Passe på, Sjå etter, Ta hensyn til

 

Skovur

Størkna rester i kjeler/panner etter matlaging

 

Skrinde

Korg laga av kløvd kvist (hassel/bjørk) til å ha på ryggen

 

Skriu

Skred, ras

Skruve

Skrue, eller "ein artig kar"

 

Skrævet

Skrevet = mellom beina der låra møtes!

 

Skrøvå

Skreve

Skråvet

Magen

Skvulpe, skvalpe

Koppar og kar som er så fulle at det renn over

 

Skødde

Tåke

Skøddemørkt

Tykk tåke som får det til å ligne på skumring

 

Skåkå

Riste

Skårra

Sittebenk i kjørkja

Skårå

Skaresnø, alternativt sage/skjære

 

Skåtå

Ro bakover med båt, rygge

 

Slabbedask

Luring, en lat "unnalurer", en liten røver

 

Slekevet

Ein mild vinter med lite sjo (snø)

 

Slekkje

Slokke

Sligji

Slått. Fortid av å slå, også slå gras

 

Sløå

Slede

Smygjing

Ein liten sleip "sak", makk, stål-/buorm e.l.

 

Smyly

Grasart, tynt gras som ikkje blir veldig langt

 

Smørju

Sammenblanding, smøremiddel, fett, salve

 

Småkå

Smake

Smålå

Leike

Sneis

Strikkepinne

Sneven

Kjenne/føle antydning til ---- f.eks forkjølelse

 

Snijil

Snegle (Snile)

Snuru

Snare, fangstredskap for rype og /eller hare

 

Snål(t)

Artig, morosam(t)

Snårrdålk

Slengord om/til ein som er kraftig snørrete

 

Somle

"Aldri" bli ferdig

Sondag

Søndag

Sonnavé

Sønnavær

Sopelime

Feiekost

Spa

Suppe av salt kjøtt (helst litt trått), ertar og gryn

 

Spenne

Sparke

Spent

Forsterkende ord som i "Slå seg spent i hæl"

 

Spet

Jernspett = Jønnspet

Spijil

Speil

Spikjimat

Spekemat

Spikkeband

Fuglenek, kornband

Spissen

Peisen

Spisspaur

Luring, tøysekopp

Spitu

Kile til å feste ljåen til orvet eller øksa til skaftet

 

Sprislar

Pirrar, sitrar, kleiar

Spronsar

Pirrar, sitrar

Sputt

Spytt

Spølå

Spele

Spørjå

Spørre

Spøtå(r)

Smalna(r)

Stakkesjo

Sjo som tynger kvistene på grana; henger ned (som en stakk)

 

Stegje

Sti på øyet, betennelse i tårekanal

 

Stelle

Plass, sted. "Ska me dra te ei anna stelle?"

 

Stire

Sjå på

Stoppe

"Bøte" med nål og tråd f.eks. sokker som det har gått høl i.

 

Stugu

Stue, brukt også om plassen/huset ("Uppistugu")

 

Stule

Støl/seter

Stulle

Mate dyra i fjøset, fore

Stuppe

Dette, falle

Stutebell

Liten oksekalv

Stuteleg

Dum oppførsel/handling

Stuteskelle

"Idiot". En som gjør noe skikkeleg dumt

 

Støgå

Stige

Stølå

Stjele

Støtt

Alltid, bestandig

Støvjå

Synge stev

Støyte

Felle tre

Stålp

Smal gangsti. Oftast bruka om om spor tråkka i snø.

 

Stårr

Våtmarksgras/myrgras

Ståvå

Stave, lære bokstaver, lesetrening

 

Subbe(føre)

Mye snø å vasse i, ubrøyta

 

Sukle

Tyntflytende suppe med skyller (kalvedrekke)

 

Sulle

Tralle, nynne

Supe etter teve

"Hive" etter pusten når en blir tungpusta

 

Supen

Nymjølka, ennå litt varm mjølk

 

Susekuk

Rotekopp, surrebukk

Susle

Søle, rote

Suvl

Ekstra god mat, kjøtmat

Svalle

Prate/snakke med, småprate

 

Sveig

Fuktig,"halvvåt"

Svimrug

Svimmel

Svulu

Svaler (fuglen)

Svøljå

Svelge

Svøll

Is, naturis

Svøllbrånå

Isbrann

Svå

Sleppe barken, trea svår

Sykkjå

Sitte

Symjå

Svømme

Syskjinbån

Søskenbarn

Sæte/Sete

Tru på/stole på/høre på. "Han e´kje nokko sæte"

 

Søll

Brøbiter, flatbrød med mjølk og ofte sukker på

 

Søljå

Selge

Sølå

Sele. Eks. Buksesølår

Søndleg

Sørgelig

Sønn

Synd

Sørpe

Vann/is - blanding, eks. sørpeføre

 

Søteple

Epler (fra epletre)

Søå

Si, "Eg ska søå deg nokko"

 

Såks

Saks

Såmt

Uklart, disig

Såtur, såte

Haug med sammenraka gras etter slåtten

 

Såvå

Sove

 T

 

Ta´

Av, Har du mer av dette, ("Har du meir ta dettan")

 

Tafse

En sammenfiltring av tøy

 

Tagal

Stille, sier lite

Takskriu

Når snøen raser fra taket

 

Tander

En person som må behandles forsiktig -- blir lett såra

 

Tannpasta

Tannkrem

Tar´kje

Treng ikkje. "Du tar´kje vente på meg"

 

Taum

Hyssing

Te

Til (preposisjonen)

Te seg

Oppføre seg

Telle

Hardpakka, gjødsellag av sauelort

 

Tepe

Å berøre så vidt, være så vidt borti

 

Terren

I dårleg humør

Tess

Dyktig

Tesur

Enkle/fillete sko av dårleg skinn

 

Tig still!

Hold kjeft!

Tikji

Tatt

Tiu-ølle

Oppkomme av friskt, kaldt vatn

 

Tomle

Tulle, rote

Tonne

Tønne

Tosse

Synes, Syntest

Trehendt

Lite praktisk anlagt, hjelpeslaus med handarbeid

 

Trintol

Snurrebass

Trutén

Opphovna

Tryte

Abbor

Træk

"På tjukken" brukt om dyr, og på skøy om tydeleg gravide jentur

 

Træv, trev

Loftsrom/lagringsplass over fjøs/stall/låve

 

Trøll

Troll

Trøskleg

Trasig, Noko som ikkje er bra. Vanskeleg å løse

 

Trøå

Tredje, 3.

Trå

Harskt, brukt om mat

Tråvar

Travhest

Tufse

"undermåls" kvinnfolk

Tufsing

"undermåls" mannfolk

Tugle

Sammenfiltring av snøre/tråd

 

Tugu

Oppvaskbørste laga av bar- eller lauvtre

 

Tukke

Flytte seg litt til sides/eller tettare

 

Tuku

Tåke

Tulle

Tralle, helst om folkeviser/stev

 

Tuppe

Høne

Tuppelfing(r)a

Klossete/klønete med handarbeid

 

Turu

Rørepinne av tretopp (furu, gran)

 

Tusk

Småsjuk, ikkje i form

Tusul

Liten og stakkarsleg kar

Tyjå

Teie, holde kjeft

Tysdag

Tirsdag

Tølå

Fryst/frose, tølå til is

Tøy

"Du e´je tøy du". Du er ikkje borte/dum du!

 

Tøyr

Mildvær om vinteren

Tåkå

Ta

Tåleg

Omtrenteleg, passeleg bra

 

 U

 

Ufitil

Uskikkeleg unge

Ufjampoleg

Upassandes (om ting), vond å håndere/få tak på

 

Uhårveleg

Veldig, enorm

Ukru

Rusk/rask. Også brukt nedsettende om personer

 

Ulikleg

Veldig, voldsomt

Ulileg

Trasig, skamfullt, utriveleg

 

Unnseleg

Beskjeden

Upp

Opp

Upponder

Under. Eks. "upponder skjørtet/kjolen"

 

Urv

Uvel

Uttafe

Utenfor

Uvand

Ikkje verdifull, eller brukt om "likandes menneske"

 

Uvlå(en)

Håndledd ("Eg frys på uvlåen")

 

Uvølen (tjukk I)

Uforsiktig

Uvøtå

Besvime

 V

 

Va

Var, eller overgang (uten bru) i elv, bekkefar

 

Vakrug

Vaken

Vande

Ikkje nokko særleg ("Det ekje vande bidraget")

 

Vanden

Kritisk, nøye. Helst bruka om å ikkje like maten

 

Vassfis

Fiskelaus etter fisketur

Vederstyggjeleg

Grusomt, ille, skummelt

Veggjemellom

Slengt "Hit og Dit/Att og Fram i et rom

 

Vendur

Gongar. "Han måtte gå fleire vendur"

 

Vengskjelet

Vegkrysset

Veten

Vinteren

Vetnett

Første vinterdagen = 14. oktober

 

Vetteg

Var det ikkje/er det ikkje slik?

 

Vetug

Har vett, normal klokskap, fornuftig, forstandig

 

Vidotta

Utenfor kjente rammer/områder, "heilt utafor"

 

Vifyrug

Vidtfarende. "Tar litt av"

Viku

Uke

Vyljå

Ville

Viu

Lauvkvist m/u lauv. Til mild banking av kretur/ungar

 

Viuspennil

Viuband

Vreit

Ei lita grøft grøft/renne i terrenget

 

Vyndøy(et)

Vindu(et)

Vynjå (seg te)

Venne (seg til)

Vødrun

Villske, omtåka, helt "utafor"

 

Vøgn

Vogn, kjerre

Vøldsomt

Voldsomt

Vøllen

Plenen/grasdekt bakke

Vørå

Være

Vøtå

Vite

Vøå

Hogge og kløyve ved

Vøåla

Opplødd ved

Vøåskjolet

Løe/skur til å oppbevare ved i

 

Våråstyre (på/i)

For sikkerhets skuld, i reserve, i tilfelle

 

 Æ

 

Ælke (egle)

Krangle, erte, Tirre/terre, Ælke (egle) seg innpå ein person

 

 Ø

 

Ødde

Odde, nes

Ølløv

Elleve, eks. kl. 11

Ømm

Ovn

Øsje

Lita kasse/eske av tre

Øsle

Søle bort, overdreven og unyttig forbruk

 

Øtå

Ete, spise

Øyrun

Ørene

 Å

 

Åa

Elva

Åbandet

Plassen mellom kløvmeisene på ryggen av hesten

 

Åbrotar

Tømmerfløter

Åder

Beskjed, ordre

Ågåleg

Veldig, voldsomt, grusomt, fælt

 

Åkla

Ankelen

Åklesko

Låge sko - som nådde opp til, eller så vidt over, åkla

 

Åksla, åkslin

Aksla, skuldra, skuldrene

Ålbågån

Albuen

Åmmåfe

Oppafor, ovafor

Åmmåte

Ovenfra

Åpål

Epletre

Åren

Peisen "Eg va liten sat ved åren - - - "

 

Åt

Småinnsekt, slikt som knott, mygg, klegg

 

Åte

Agn, lokkemat, "narremat"

 

Åtåhål/råtåhål

Særdeles utrygge (nesten isfrie) soner på islagte vatn